Muggsopp skal forekomme naturlig ute i naturen, men den skal ikke forekomme innendørs. Normalt vil det være flere muggsoppsporer ute enn inne da lufta utendørs er med på å spre det rundt.

Muggsopp er et samlebegrep for flere sopparter som lever av dødt, organisk materiale og som slipper fra seg soppsporer for å spre seg. Ved høg fuktighet inne vil muggsopparter med stor sannsynlighet forekomme på ulike typer byggmaterialer. Lettangripelige materialer i denne sammenhengen vil være gips - og sponplater, treverk og papp – og papirbasert materialet. Oftest er det kondens, høg luftfuktighet, vanngjennomtrenging (i gulv, tak eller vegg), rørlekkasje og for dårlig uttørking / ventilasjon etter bygging som er årsakene til at muggsoppvekst.

Muggsopp skal ikke forekomme

Folkehelsas norm fra 1998 er at fukt – og råteskader skal ikke forekomme. Synlig mugg og mugglukt skal heller ikke forekomme da dette er helseskadelig. Luftkvaliteten i alle offentlige bygg skal være god og derfor må luftfuktighet ligge på et slikt nivå slik at muggdannelser ikke forekommer og opprettholder et godt inneklima.

Årsaken til de strenge forskriftene er at flere muggsopper produserer giftige stoffer (mykotoksiner) som spres med soppsporene og kan gi helseplager ved innånding. Enkelte muggsopparter kan vokse fram ved 37 grader og kan resultere i ulike typer infeksjoner, som for eksempel lungeinfeksjoner og ørebetennelser. Det finnes også stoffer i muggsopp som kan forsterke effekten av allergi samt forårsake typiske "sykehusfenomener" som unormalt trøtthet, tørrhet i øyne og hoste.

Oppdage årsaken

Ettersom muggsoppdannelse henger nøye sammen med fukt, så er det viktig å jakte på hva som er årsaken og hvor den befinner seg. Visuelle undersøkelser, materialeanalyse og fuktmålinger vil i stor grad kunne bekrefte eller avkrefte mistanken. Luftanalyse er vanlig å bruke når ingen av disse framgangsmetodene gir resultater eller hvis det er plasser det er uønskelig å åpne byggkonstruksjonen.